January 14, 2018

Please reload

Recent Posts

Informasjonsplikt til helsepersonell

January 14, 2018

1/1
Please reload

Featured Posts

Informasjonsplikt til helsepersonell

 

Av KARI HENRIETTE SIMENSEN BREILID, sykepleier NBRR, Diakonhjemmet Sykehus

 

Etter diverse uheldige bankinvesteringer og lån blant privatkunder, ble bankpersonell pålagt å gi bedre informasjon til sine kunder.  Senest i 2010 påla Finansavtaleloven bankene å gi standardisert informasjon for å sikre at alle bankkunder i EU fikk den samme informasjonen.   I tillegg er alle kunderådgivere pålagt å gjennomgå  et kurs i kundeveiledning.  Hvordan står det til med oss helsepersonell – er vi flinke nok til å gi informasjon og forsikre oss at våre kunder, og det vil si pasienter, at de har forstått konsekvensene når de putter en ny pille i munnen?  Som en lege sa i et foredrag; ”all medisin som har en virkning, har også bivirkning” .    Det er selvfølgelig forskjell på alvorlighetsgraden etter hvilke type medisiner man tar.  Det å ta medisiner mot depresjon eller Parkinson har større konsekvenser enn å  ta medisiner mot hodepine. Pasienter har samme lovbeskyttelse gjennom Pasientrettighetsloven som lånekundene.  I  §3-2 står det at pasienten ” skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen.  Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger. ”  Videre i samme lov, § 3-3:  Dersom pasienten samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal pasientens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelp som ytes.

Så kan man diskutere hva ”som er nødvendig”. Helsepersonell og pasienter har gjennom Felleskatalogen god informasjon om preparatene og dens virkestoffer så all nødvendig informasjon kan hentes ut fra denne.   Men hvor flinke er vi til å gjøre det hver gang en pasient skal begynne med en ny medisin? På min avdeling gir vi ut informasjon hver gang pasienten skal starte et nytt preparat, som regel  skriftlig og muntlig og da ofte gitt av  farmasøyt.  Ut ifra hva jeg hører andre forteller, er dette ikke vanlig.  Mange pasienter orker heller ikke å lese Felleskatalogen, mange på grunn av alle bivirkningene som står der og da blir de redde for å ta medisinen, eller fordi de rett og slett ikke orker.  De vil  heller stole på hva legen sier til dem.   Dermed blir det viktig hva helsepersonell informerer. 

 

 

Jeg vil fortelle om to eksempler på manglende oppfølging og informasjon fra min nærmeste vennekrets og hva slags konsekvenser det fikk for dem.   Når du har lest disse to historiene kan du stille deg spørsmålet om nødvendig informasjon er gitt og om nødvendig oppfølging er gitt .  Mine 2 venninner er pårørende til parkinsonsyke.  Jeg begynner med min venninne A’s historie selv om det ikke handler om mangel på informasjonsplikt, men fordi at det bør ringe mange røde varsellamper hos helsepersonell når slike potenserte medisiner blir ordinert og derfor trenger tett oppfølging   Jeg har ingen intensjon om å ”henge ut” disse medisinene som blir brukt for behandling av Parkinson, for de kan oppleves som et mirakel, men med de alvorlige bivirkninger som ofte følger,  ”må pasienten følges nøye opp”, som det står i Felleskatalogen.. 

 

Min venninne A har en far som fikk Parkinson rett etter han ble pensjonist.  Da han ble syk var han allerede enkemann, så min venninne og hennes søster ble hans nærmeste pårørende.  Han begynte med en dopaminantagonist for behandling av Parkinsons sykdom.  Etter oppstart av medisinen  fikk han etter hvert flere personlighetsforstyrrelser som forvirring, følte seg forfulgt og fikk bl.a.  forferdelige drømmer som for han fortonte seg som virkelige.  Dette er symptomer som står som bivirkninger i Felleskatalogen.  Han ringte min venninne flere ganger på arbeidet og fortalte alt han så og hørte og var livredd.  En ny medisin ble prøvd uten at det forandret symptomene .  Etter bare noen år fikk han Alzheimer og endte som pleiepasient tidlig i 70 årene.  Jeg har blitt fortalt av en representant fra Norsk Medisindepot at etter ca 10 års bruk av dopaminantagonister, kan Alzheimer komme som en bivirkning (men det står det ikke i Felleskatalogen).  Da vi hadde et venninnetreff i januar fortalte min venninne at hun nettopp hadde hatt en episode hvor hun og søsteren var med sin far til nevrologen ”for å vise han frem”, som hun uttrykte det; ” Nå kan du se hvordan pappa har det!” Etter 20 minutter hadde faren rasert nesten halve kontoret hennes og nevrologen så skrekkslagen på hele opptrinnet.  ”Ja,  jeg skjønner godt at dere ikke kan ha det slik.  Jeg halverer dosen”.  Det er vanskelig å prediktere fremtiden, men kanskje hadde han sluppet å bli så syk som han ble hvis han fikk oftere timer hos nevrologen så dose og medisin blir nøyere fulgt opp enn det ble gjort i dette tilfellet?  

 

Min venninne B har en ektemann som fikk Parkinson tidlig i 40 årene og har hatt sykdommen i noe over ti år.  Hun har opp gjennom årene fortalt noen historier om mannen som slår om seg mens han sover, men ellers ingen spesielle historier før vi møtes denne januarkvelden.  Det er en alvorstynget og trist venninne vi ser, for hun har den siste tiden opplevd sitt største sjokk i livet.  Det viser seg at mannen året før var mye på internett om natten (han fikk jo ikke sove!) og der hadde han chattet med ei dame som viser seg å være en skikkelig lurendreier.  Jeg skal gjøre fortellingen kort med å si at hun hadde klart i disse månedene å lure penger av vår venninnes mann med røverhistorier som vi andre som har vår normale fornuft i behold, ikke hadde trodd ”5 øre ” på.  Men det gjorde vår venn, han hadde lånt penger av sin far og banken og skyldte nå 2 mill. utover det vanlige banklånet.  I tillegg ville han skilles.  Da dette kom opp ble min venninne B med sin mann til nevrologen og fortalte om det som hadde skjedd og at han nå ville skilles.  ”Da skal du i hvert fall være ”edru” når du tar slike avgjørelser,” sa nevrologen.  I Felleskatalogen står det nevnt at spillegalskap kan forekomme, kanskje noe på siden av dette tilfellet – men tapt penger hadde han i hvert fall gjort!  I sin ”edrue” tilstand ble det ingen skilsmisse.   Ettersom de mener at hele denne gjeldshistorien skyldes hans medisinering,  hadde de håpet på å få noe av de tapte  pengene igjen i form av erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning.  Noe de ikke fikk.  Kanskje var begrunnelsen av at så lenge bivirkningene står i Felleskatalogen, får de ikke erstatning for oppståtte bivirkninger.  Banken har gitt de en nedbetalingsordning så de skal klare å beholde huset.  En trist historie, ikke sant? Kunne mye av dette blitt unngått hvis min venninne og hennes mann ble bedre informert og fikk en større forståelse for hva som kunne skje i fremtiden når man gikk på slike medisiner? Burde ikke nevrologen i sitt første møte med ekteparet anbefalt at ektefelle burde være med på fremtidige møter for å fortelle det hun observerte av forandringer så nevrologen ikke bare hadde pasientens ord?  For pasienten selv, viste det seg senere, fortalte bare at han hadde det kjempefint.  Med større innsikt ville de også overfor banken kunne avtale at ingen nye lån skal gis uten at begge ektefeller samtykker.

 

Hvis jeg hadde vært pasient ville jeg ønsket å få vite om alle bivirkningene.  Før jeg bestemmer meg for å ta medisinen eller ikke,  kan jeg for det første veie alle fordeler opp mot ulemper.  For det andre kan jeg ta forholdsregler og være mentalt og fysisk forberedt på hva som kan skje under medisineringen.  Forholdsreglene kan være å ha tett samarbeid med fastlegen/spesialist ved å gå jevnlig til kontroll, være åpen med mine nærmeste om hva som kan skje så de også blir observante for forandringer.  Jeg ville kanskje også melde meg på pasientskoler for å lære mer om sykdommen og medisiner og treffe andre som har samme sykdom som meg selv for å dele erfaringer.

 

Så mitt henstilling til alle kollegaer; sett deg inn i pasientens sted og tenk på hva ville du ha ønsket hvis det var du som var syk.  Jeg appellerer til større bevissthet om ikke å bare gi god informasjon, men også forvisse seg om at pasienten har forstått informasjonen så de kan ta de nødvendige forholdsregler.  Kanskje kan dette bidra til at det blir noe lettere å være pasient og at det blir mindre av slike triste pasienthistorier fordi vi ikke er vårt ansvar bevisst.

 

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

Follow Us
Please reload

Search By Tags
Please reload

Archive
  • Facebook Basic Square
  • Twitter Basic Square
  • Google+ Basic Square

Friskereansatt.no

  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon
  • Black Twitter Icon
This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now